Hun er ikke redd personbiler eller syklister, og heller ikke når hun får gå etter en annen hest. Hun kan godt gå bort til traktoren og lukte på den/spise gress omtrent under den når den ikke er i gang – så jeg antar det er lyden som trigger redselen. Har prøvd å leie henne litt inntil veien og utsette henne gradvis for "skummel" trafikk, men har ikke helt den fremgangen jeg hadde håpet. I går friket hun helt ut og fløy av gårde da det kom en moped med litt mye lyd…
Tror jeg trenger hjelp med dette.
Svar
Hei!
Dette kan nok være et problem, ja!
Slik jeg ser det, er det to innfallsvinkler til en slik situasjon:
For det første kan man "desensitivere" hesten mot det som er skremmende, altså direkte innsats rettet mot spesielle kjøretøy. Flere måter å angripe den siden av saken på, for eksempel slik du er inne på med gradvis tilvenning.
Men et slikt problem kan også ha sammenheng med hestens "generelle" selvsikkerhet – at hun har et noe vaktsomt forhold til omgivelsene, i hvert fall ting hun ikke umiddelbart kjenner igjen, forstår og er trygg på.
Denne siden av saken krever en litt annen tilnærming, og målet vil være at hun stoler nok på mennesket hun håndteres av, til ikke nødvendigvis føle fare ved noe nytt og ukjent. Om hun skvetter, er det ønskelig at hun ganske raskt skal stoppe og forhøre seg med rytteren (eller den som driver med henne): -"er dette farlig – eller hva…??"
Jeg vet ikke hvordan du synes hun er på den måten – er hun vanligvis en hest som kommuniserer og forholder seg til mennesker? Eller "ordner hun" livet sitt mye på egenhånd?
Uansett kan jeg gjerne bidra, enten med råd eller trening.
hilsen Silje
Oppfølgingsspørsmål
Hei igjen!
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive henne – litt vâr, men samtidig litt busete og egen? Tester gjerne rytteren, i hvert fall første gangen.
Hun er nok ikke av den mest sosiale typen, og jeg føler ikke at jeg har samme kontakten med henne som de andre hestene våre. Hadde hun vært et menneske, hadde jeg kalt henne sjenert…Ikke lav i rang, og kan godt finne på å herse med de andre hestene.
Hun har egentlig fremstått som en veldig trygg ridehest før snøfresepisoden – ridd mange turer både i fullt dagslys og i mørket med hodelykt langs en trafikkert vei. Og hun kan fortsatt nærmest gå gjennom en tunnell av rundballplast som blåser i vinden. Det er på en måte en veldig isolert redsel?
Når hun er ute i trafikken nå, kan det kjøre forbi hundre personbiler helt opp til minibuss størrelse uten noe slags reaksjon. Så kommer det en trailer, for eksempel, og det går greit helt til den omtrent er oppe på siden av oss – da mister hun hodet totalt.
Når jeg da får kontakt igjen, kan hun nærmest stikke hodet inni jakken min for å komme seg unna det farlige. Og skulle jeg falle av under en fluktmanøver, så stikker hun ikke av, i hvert fall ikke langt, og hun kommer når jeg roper på henne.
Hadde satt pris på å få litt hjelp med henne, men hvordan kan det eventuelt gjøres?
Svar
Hei igjen!
Dette høres ganske typisk ut for islandshest, spør du meg, de er ikke alltid så tøffe som de gjerne vil virke, tror jeg – i hvert fall når det gjelder noe de i utgangspunktet er litt usikre for.
Jeg ville ha forsøkt å løse dette problemet med å jobbe med henne på måter som fikk henne til å begynne å forholde seg mer til meg når hun møtte utfordringer. Dette innebærer å etablere en kommunikasjon, gi henne oppgaver hun skjønner og kan løse, og la henne få følelsen av å kunne søke trygghet hos deg.
Når et slikt grunnlag er på plass, kan du etter hvert ta henne med ut i farlige situasjoner, og la henne få følelsen av å kunne søke trygghet hos deg.
En mulighet er å sette henne bort for et treningsopphold et par ukers tid, en annen er å ta henne med på kurs. På begge måter vil hun kunne lære å "bruke" deg mer til å få støtte, i stedet for å måtte møte skumle ting på egen hånd.
Lykke til!
hilsen Silje
Se også: Å håndtere frykt hos hest Del dette: Facebook
No comments:
Post a Comment